Konturgrøfter, dammer og trevirke i haugbed.

Å forstå vannløp er essensielt i permakulturdesign. Det ser ut til at vi beveger oss mot et mer ustabilt klima med uforutsigbare årstider. Muskedalen ligger på 59,5 grader nord og i en høyde av 140 meter. For mange avlinger er sesongen på sitt korteste.

Kombinasjonen av husdyr og dyrking er en anbefalt kombinasjon for det nordiske klimaet. Anlegg for husdyrhold er kostbare, og det er arbeidskrevende. Det er stort sett kornproduksjon i distriktet her, og gjødsel er en ettertraktet vare blant bønder. Grønngjødsel med egenprodusert gress er et godt alternativ.

For å kopiere naturen brukes 4-elements designsystemet for å imøtekomme plantenes behov. Naturen er variert, og flatmark er faktisk ikke så egnet for dyrking av grønnsaker. Skråninger og fjellsider er minst like spennende, men alle har sine egne vassdrag. Vann er et av de 4 elementene, og vassdrag er en viktig del av designet. I dyrkingsdesign gjenskapes vassdrag.

Lave temperaturer er en utfordring med det nordiske klimaet. Temperatur er knyttet til elementet ild. Solen er vår største varmekilde, fusjonsprosessene i jordens indre er den andre varmekilden, forbrenning av tre og fossilt brensel er den tredje varmekilden. Ild finnes i alt liv, inkludert i planter.

For å skape vekstforhold må alle midler og teknikker utnyttes, bortsett fra eksternt tilført, elektrisk og fossil energi. Det første permakulturprinsippet er å observere. Å observere hva som skjer med tanke på temperatur i området som skal dyrkes, vil gi en indikasjon på hvilke tiltak som er nødvendige for de aktuelle plantene.

Gode lokale temperaturforhold må skapes med et system av teknikker. Naturfenomener som hever temperaturen lokalt må utnyttes. En sørvendt skråning er naturlig varmere enn et flatt jorde. Gode solforhold går ofte på bekostning av ugunstige vindforhold.

Når det underliggende leirelaget blandes med topplaget oppstår leirejorda. Den jorda er en utfordring å dyrke i.

Under jordlaget ligger et leirlag, og det leirlaget påvirker jordlaget over. Leira skal ikke tørke ut og bli hard, men den skal heller ikke bli for myk. Et fuktig leirlag vil hjelpe jorden over med å holde på fuktigheten, noe som reduserer behovet for vanning.

I naturen faller døde trær og planter til bakken, hvor de komposteres. Karbondyrking er også en del av naturens systemiske design, enten jorden dekkes med flis, eller bedene bygges som hugelbed. De haugbedene bygges av tynningsved fra skogen som har ligget en stund.

Teorien:

Swales kalt for konturgrøfter. Det er Grunne, horisontale grøfter på tvers av en skråning, ofte fylt med organisk materiale. Den horisontale grøfta fanger regnvann og reduserer avrenning, Øker infiltrasjon og grunnvannsopplading og forhindre erosjon Påvirker jorda med økt fuktighet langs grøften og skaper mikromiljøer med høy biologisk aktivitet.

Hügelbed nå også haugbed som er opphøyde bed laget av lagvis tre, kvister, kompost og jord. Haugbed øker jordvolum og struktur, forbedrer drenering og jordtemperatur. Skaper et næringsrikt, selvvannende bed som gjør at jodrda holder på fuktighet over tid, frigjør næring fra tre og organisk materiale, stimulerer mikroliv.

Kombinasjonen av swales og hugelbed skaper et selvregulerende vann- og næringssystem som etterligner naturlige økosystemer. Det gir bedre vannretensjon, rikere jord med mer mikroliv, redusert erosjon og økt planteproduktivitet.
Dette er et eksempel på permakulturens nøkkelprinsipp: samarbeidende elementer gir mer enn summen av delene.

Når man integrerer konturgrøfter med haugbed, får man flere synergier:

Når damm, hugelbed og swales brukes sammen, får man et helhetlig vann- og jordsystem: Regnvann fanges i en dam som rennet ut i konturgrøfter på jordet som gir infiltrasjon i jorda og hugelbedene. Overskuddsvann renner langs swales eller bypass gjennom et rør, og samles i neste damm. Dammen fungerer som vannlager og kan supplere tørre perioder via gravitasjon til hugelbedene

Konturgrøftene holder jorda fuktig og reduserer erosjon. Haugbedene utnytter vann fra konturgrøfter og dammer for å frigjøre næring over tid. Dammen gir mikroklima og kan forsyne kantsoner med fuktighet, noe som styrker biologisk mangfold.

Synergier:

Systemisk vanndesign:

Regnvannet samles i dammer, renner ut i konturgrøftene og infiltrerer. Haugbedene suger langsomt vann fra konturgrøftene som fikk vann fra dammen. Grunnvannet vil stige i systemet og gir en naturlig resirkulasjon.

Leirelaget under leirholdig jord:
Konturgrøfter reduserer avrenning og vannhastighet på overflaten, noe som hindrer erosjon. Vann samles i swales og synker gradvis ned i de øvre lagene av leira. Selv om infiltrasjonen er langsom, øker jordens fuktighet i det øverste leirelaget, noe som er gunstig for planterøtter. Konturgrøfter skaper et vannmagasin langs grøftens lengde, som lar vann infiltrere sideveis i leirelaget. På tung leire kan dette bety at vannet sprer seg horisontalt mer enn vertikalt, noe som gjør at et bredt område langs swales får tilgang til fuktighet. Selv tung leire vil etter hvert slippe vann ned til underliggende lag hvis konturgrøfta holder vann over lengre tid. Dette skjer via langsom infiltrasjon og underjordisk diffusjon, som kan bidra til å fylle grunnvannslag under leirelaget.Hvis konturgrøfter er plassert på ekstremt kompakt leire uten drenering, kan vann bli stående for lenge → risiko for anaerob jord, sopp eller råtning. Ved å kombinere konturgrøfter med organisk materiale (kompost, mulch) eller dreneringskanaler for å lette infiltrasjon. Ved å legge stein eller grus i bunnen av konturgrøfter vil skape små lagringslommer som tillater vann å infiltrere sakte. Dype røtter (som reddik, lupin eller pil) langs konturgrøftene vil lage naturlige vannkanaler i leira. Planter som reddik, lupin eller bønner vil  lagerhull og organisk materiale når de råtner.

Systemet ble bygd sommeren 2024:Tynnigsvirke fra skogen, gammelt trevirike og muggen ved, ble lagt ned. Jord ble spadd over, delvis med traktor og deretter med spade.Med «no dig» betyr ikke at man aldri kan grave. Grøftene ligger nede på leirlaget, og den øvre delen av dammen ligger på stein. Hugelkulturen til høyre i bildet ble etterfylt med jord som ble gravd ut fra dammen.

Vanning nedenfra er mest effektivt mot fordampning. Et vannsystem rundt grønnsaksbedene vil holde både leirlaget under og bedene fuktige. Regnvann fra hagen, terrassen og vann som samler seg foran hugel-kulturen ledes til det lille dammen. Fra det lille dammen øverst i hagen ledes vann inn i kanaler rundt grønnsaksbedene. Vannet som blir værende i kanalene vil trenge inn i treverket, som holder på fuktigheten. En rørbøy fungerer som en ventil, slik at vanntilførselen kan reguleres. Den oransje rørbøyen gjør at dammen kan tømmes i regnfulle perioder, og de hevede bedene vil holde seg relativt tørre. Små epletrær er plantet rundt dammen for å skape et rotsystem, og furutrær er plantet lenger nede på jordene. De eviggrønne trærne vil skape et rotsystem og bidra til å holde på varmen.Når bøyen på det grå røret plasseres i vannet, går vannet gjennom det grå røret og inn i kanalene. I kraftige regnperioder kan det være nødvendig å sende vannet ut av systememet.  Den oransje bøyen vender oppover, og vannet blir værende i dammen. Når den oransje bøyen plasseres i vannet, vil vannet passere gjennom røret og ut i renna.

Erfaringer med designet så langt:
Designet ble etablert tidlig i sesongen -24, og en oppsummering ble gjort på slutten av sesongen -24. På slutten av sesongen -24 var det mye regn, og området var vått. Der potetene sto, var det relativt tørt, men vått lenger nede. Potetene klarte seg bra. Jordbærplantene som jeg har hatt i flere år og som hadde slitt, så endelig ut til å trives. Gulrøtter, rødbeter og salat hadde det vanskelig, årsaken kan være en kald periode tidlig i sesongen. Det ser ut til at insekter også er en utfordring her, noe som krever en ny plantestrategi, og muligens insektskjerming.

Etter hvert som høsten 2024 skrider frem, ser jeg at det er tydelige temperaturforskjeller i området. Området på nordsiden av dammen er varmt (motsatt side av det grå røret), mens kulden legger seg i dammen og danner is.