Den legendariske diplompresentasjonen.

På slutten av diplomprosessen spurte Frederica som var ndre mentor om hva jeg hadde lært. Jan, som var første mentor, mente jeg kunne snakke om hva som helst, helst noe jeg ville snakke om på diplompresentasjonen, men helst ville nok Jan at jeg skulle snakke om verktøyene (buesag og økser). Verktøyene jeg skrev om i diplomoppgaven interesserer meg ikke, så jeg lagde et sammendrag av hvor jeg sto etter diplomprosessen.

Opprinnelig hadde jeg planlagt å bruke tavle og kritt til presentasjonen, men plutselig ser jeg at det ikke vil fungere på de 20 minuttene som er tildelt. Som en nødløsning jeg lager jeg tegninger som vises som lysbilder. Mottakelsen var så som så, høydepunktet var da en afrikaner utbrøt; Amen, etter lanseringen av 4-element designsystemet. I etterkant har jeg laget en artikkel om de – elementers designsystem .

Oppsummeringen er et arbeid som jeg har brukt noen timer på de siste dagene før presentasjonen, og vil gjerne lage mer av det senere. Da jeg la det fram trodde jeg det meste var kjent på forhånd for akademikere og permakulturister. Jeg ser nå at det var mye materiale å ta inn på 20 minutter. 

Oppsummering her og nå:
Før presentasjonen samlet jeg sitater av Bill Mollison, og et av dem er at permakultur handler om fortsatt menneskelig okkupasjon av planeten. For meg betyr det sitatet mye i et større perspektiv, men det var absolutt ikke like populært hos alle. Utgangspunktet for oppgaven er å holde planeten i live. Det vi ser nå er at Moder Jord har fått feber, og vi må ta grep hvis feberen skal gå ned. Årsaken ligger i vår vestlige kulturs verdier og tankemønstre. Permakultur har blitt en kultur med et designsystem for å veve en bærekraftig tilværelse. I presentasjonen ser jeg på bevegelse fra en kultur til en annen.

 Selve diplomprosessen gikk ikke som forventet, sett gjennom øynene til vestlig kultur. Det gikk som det skulle, ellers ville jeg ikke vært der jeg er i dag. Utviklingen fra PDC-oppgaven til diplomoppgaven er ikke imponerende. Jeg hadde forestilt meg en tid med innovasjon og testing av oppfinnelser og nye teknikker, men det skjedde ikke. Hvorfor sto det stille? Hva forsto jeg ikke? Diplomoppgaven var kompleks og krevde evnen til å ha oversikt over fler permakulturdesign og sette de i system. Jeg lurer på om mentoren tok sin rolle på alvor i å veilede inn i de 14 designene som oppgaven besto av?
Det er ikke alltid praktikere og teoretikere forstår hverandre. I kommunikasjon kan praktikere hoppe over setninger som teoretikere ville ha brukt fordi praktikerne ser det som åpenbart.

Mentoren oppfattet sannsynligvis seg selv som en teoretiker og han oppfattet meg som en praktiker. Dette førte til at han forenklet veiledningen og brukte tiden på å forklare materiale som var kjent for meg. Det er en stor misforståelse at praktikere ikke baserer designene sine på teori. Gitarister bygger soloene sine fra skalaer og akkordavledninger, dansere koreograferer fra grunnleggende trinn som skal passe inn i aktuelle stilarten. Deretter kan teorien praktiseres inn i muskelminne. Vi henter stadig vekk fra det grunnleggende materialet, som umiddelbart oversettes til musikk eller dans. Det er ikke slik at jeg bare kan gå ut i hagen uten å ha en plan. Selv om praktikere har mye i hodet, trenger vi også et utviklet design.

Et par andre tanker som kan nevnes i samme slengen: Når vi som jobber mye praktisk kommer på kurs, er vi sultne på teori. De som jobber mye teoretisk er ofte sultne på praksis når de kommer på kurs. Ofte bruker teoretikere mer tid på praktisk arbeid, og praktikere bruker mer tid på teoretisk arbeid.

Diplomprosessen har gitt meg et grunnlag for videre arbeid. Det som har blitt til på slutten og etter diplomprosessen er; de -4 elementenes designsystem, vannsystemer og karbon, varmesystemet i drivhuset og urinanlegget. Jeg definerte også permakultur med uttrykket; «Permakultur er et designsystem for å veve en bærekraftig eksistens».

Tidlig på 1980-tallet var jeg en del av en gruppe fritenkere som brukte sosialøkonomi som et verktøy for å analysere og styringsverktøy. Modellene er ikke eksakte, men snarere et verktøy for å forstå samfunnets maskineri. Analyse- og styringsverktøyet gir en forståelse av maktstrukturer og viser retningen samfunnet beveger seg i. Derfor var det naturlig for meg å sette opp noen enkle modeller for å vise hvordan jeg tenker.

Den første tegningen viser utviklingsspiralen på tidsaksen. Den viser faktorene som påvirker utviklingen og får spiralen til å gå rundt. Den viser hvordan jeg dytter spiralen med min profesjonelle og livserfaring. Jeg beskriver dette mer på det andre arket.

En paganistisk / sjamanistisk opplevelse får meg til å tro at det kan være noe subtilt som vil påvirke oss til å komme i kontakt med naturen, og styre utviklingen i en regenerativ retning. Min sjamanlærer Ailo Gaup kalte det «den store planen», og kan sammenlignes med skjebnen.

For å bygge opp permakulturgården kreves arbeid og energi. Det er en sammenheng mellom arbeid, energi, og kapital. Kapital er også en nødvendig faktor og jeg ser på ulike former for kapital på det 3. arket.

Min pedagogikk bygger på at alle mennesker har kunnskap, og kunsten er å hente ut den i iboende kunnskapen. Vi vever sammen våre erfaringer og kunnskaper som gjør oss til den personen vi er. Permakulturverktøyene er en del av den kunnskapen.

Et pedagogiske prinsipp som er viktig for meg: «Først reparerer en grunnmuren, så bygger en på».

Ettersom jeg har en paganistisk-/ sjamanistisk bakgrunn har jeg erfart at det finnes en ikke fysisk eksistens, og en ikke fysisk kunnskap. Bill Mollison lot seg inspirere av urfolk, og etikk setningene hentet hos urfolk som også har en spirituell kunnskap.

Jeg velger å gjøre en betrakting der ikke fysisk kunnskap (åndelig kunnskap) eksisterer, og setter den formen for kunnskap øverst i diagrammet på ark 4. Nederst i diagrammet setter jeg eksakt vitenskapelig kunnskap. Påstanden min er at vi beveger oss mellom disse ytterpunktene. Følelser, erfaringer, verdisyn gjør at vi beveger oss rundt i område. Jeg vil gjerne være bevisst på hvilke områder jeg bruker når jeg gjør design.

Det 2. arket tar for seg livserfaringa, som er grunnlaget for å gå videre. Kunnskapen veves sammen med ny innsikt for å kunne skape nye design.

Det 3. arket tar for kapital som er vanlig middel for å manifestere et design. Det finnes kapitalformer som er resurskrevende, og former for kapital som regenerative. Kapital gir en posisjon i samfunnet, avhenging av hvilken kultur en befinner seg i.
På venstresiden av arket har jeg lisa opp resurskrevende kapitalformer som ligger til dagens kultur. På høyresiden av arket har jeg lista opp regenerative kapitalformer. En bærekraftig kultur må bevege seg fra å bruke resurskrevende kapital til å bruke regenerativ kapital. I en overgangsperiode oppstår det en utfordringer på tvers av kulturer og verdisyn om kapitalformene.

Kapital gjør arbeid – arbeid gir kapital
Med kunnskap, spade, ei rive, en trillebår, hammer og sag får en gjort arbeid. Når en skal bygge opp et gårdsbruk kan det bli snaut om en er aleine. Jeg kommer tilbake med en artikkel om kapital. Det 4. arket viser veien fra et resurskrevende kapitalistisk industrisamfunn til et regenerativt naturnært samfunn. Vi ønsker oss et samfunn med en kultur og verdier som er bærekraftige, men på veien må jeg gjøre kompromisser for å komme videre.
Vertikalaksen viser fysisk og ikke fysisk vitenskap, og horisontalaksen illustrerer utviklinga.
Det som skjer når vi nærmer oss et naturnært samfunn er at behovet for vitenskap og spiritualitet vil avta.

I dag brukes store resurser på teknologi som ikke er nødvendig for en naturbasert eksistens. I et naturbasert samfunn brukes en kompetanse som ligger mellom spirituell og eksakt kompetanse. Behovet for spirituell kompetanse vil også avta, fordi det er en del av naturen. 

4 - elementers designsystem. Mer om det i en egen artikkel (se neste tråd).

Et spørsmål jeg stilte meg vinteren 2024. Svaret ble å kombinere swales (konturgrøfter) med hugelbed. Noe som gjennspeiler seg i designene mine. Mer om det i artikkelen om grøfter, dammer og trevirke i opphøyde bed.