Ord og uttrykk i permakultur

Design: Ordet design er et internasjonalt begrep brukes om den skapende prosessen fra en visjon til et ferdig resultat. Å designe er å bestemme en menneskeskapt konstruksjons funksjon og utseende.
I permakultur betyr design å planlegge hvordan mennesker, planter, dyr, vann og energi plasseres og samhandler slik at systemet fungerer som et naturlig økosystem. Permakultur er bevisst planlegging for et bærekraftig samspill mellom mennesker og natur. "Permakultur er designsystemet som vever en bærekraftig eksistens". 

Systemisk design handler om å integrere systemtenking i designet. Ethvert design er enten et element i et system eller et system i seg selv, og er en del av påfølgende årsaksmessige sammenfiltringer. I permakultur søker vi å beskrive systemer, egenskaper og funksjoner. Det gjøres for å forstå dynamikken og praksiser som våre systemer produserer, som grunnlag for bærekraftige designinngrep.

Naturens systemiske design kan sammenliknes med økosystemet der alle de levende organismene som finnes på et sted og miljøet de lever i. Et økosystem kan være lite – som en pytt, større – som en skog, eller sies å omfatte hele biosfæren, det vil si den del av Jorden (jord, vann, luft) der levende organismer kan eksistere.

Element:
I permakultur brukes element om del av en helhet, en ingrediens eller en komponent. Et element er alt som har en funksjon i systemet.
Ordet element kan også brukes i de fire grunnbestanddelene i den fysiske verden; ild, luft, jord, vann. De fire elementers systemiske design verktøy er et verktøy for å kopiere naturen og skape liv.

Funksjon:
En funksjon er en prosess eller effekt som dekker et behov i systemet. Funksjoner er abstrakte, mens elementer er konkrete.

Soner:
Et permakulturområde deles inn i soner. Soner tar hensyn til menneskelig energibruk og bevegelse i et system for å redusere unødvendig avstad mellom områder. Soneanalyse handler om å forstå mønstrene for menneskelig bevegelse i et område for å plassere designelementer der de naturlig og enkelt kan gis den oppmerksomheten de krever. Ved å analysere bevegelser som hvilke veier vi vanligvis følger, hvor på gården vi befinner oss og hvor ofte vi bruker et bestemt område, kan vi begynne å tyde et mønster av hvordan mennesker beveger seg og samhandler i designrommet.

Vannløp:
Med vannløp menes ei renne eller en forsenkning i landskapet, eller hulrom og sprekker under jorden, hvor ferskvann er i bevegelse. Vannløp kan være naturlige, som elver og bekker, eller menneskelagde kanaler, grøfter, vanntuneller.

Kooperativ læring:
Studentene arbeider i grupper for å fullføre oppgaver kollektivt mot et mål. I motsetning til individuell læring, som kan være konkurransedyktig av natur, kan studenter som lærer i samarbeid utnytte hverandres ressurser og ferdigheter.  Lærerens rolle å tilrettelegge for elevenes læring. Alle lykkes når gruppen lykkes. Samarbeidslæring har også vært knyttet til økt grad av studenttilfredshet.

Swales:  også kalt for konturgrøfter.  Det er Grunne, horisontale grøfter på tvers av en skråning, ofte fylt med organisk materiale. Den horisontale grøfta fanger regnvann og reduserer avrenning, øker infiltrasjon og grunnvannsopplading og forhindre erosjon. Påvirker jorda med økt fuktighet langs grøften og skaper mikromiljøer med høy biologisk aktivitet.

Hügelkultur: også kalt haugkultur eller haugbed på norsk er opphøyde bed laget av lagvis tre, kvister, kompost og jord. Haukult hadde vært et godt norsk ord. Haugbed øker jordvolum og struktur, forbedrer drenering og jordtemperatur. Skaper et næringsrikt og selvvannende bed, som gjør at jodrda holder på fuktighet over tid. Det også frigjør næring fra tre og organisk materiale, og stimulerer mikroliv.